Å støpe metall er litt magisk. Du holder en uformelig metallbit i hånden. Legg den i smeltedigelen og rett gassflammen mot den. Metallet smelter litt, blir flytende, og får en glitrende blank overflate før det helles i formen. Et minutt senere plukker du en varm, liten gjenstand ut av formen med en pinsett. Et raskt lite fres når den varme gjenstanden dyppes i vann, og så holder du noe helt annet i hånden enn den uformelige klumpen du startet med. Støpeløpet må sages av, og sagpunktet pusses. Kanskje er det et nytt smykke som skal få snor før det er ferdig?

Vi ønsker barn og voksne velkommen til å støpe selv under god veiledning i Nøklesvingen 10. 
Vi bruker kun rent tinn.  

Einar Stoltenberg er utdannet kunsthåndverker innen metall. Han jobber i metall, stein og tre, fra smykker og skulpturer i korpus til innendørs og utendørs utsmykninger. Han underviser i produktdesign ved Høgskolen i Oslo og Akershus.


Einar og Kirvil har tinnstøperi utenfor huset sitt i Nøklesvingen 10

Arild Yttri er kunstneren bak mange av våre frimerker og pengesedler og en av de få i landet som jobber med kobberstikk, og han har en stor kunstnerisk produksjon utenom disse kjente oppdragene. 
Arild Yttri åpner sitt atelier i Nøklesvingen 40, inngang bak
www.arild-yttri.com

Jeg jobber med skulptur, objekter og installasjon som er historiefortellende, kan være humoristiske, men med en alvorlig undertone i tematikken. Tematisk fasineres jeg av menneskets ambisjoner, begjær og streben i møte med den nære natur eller teknologi. De nyeste arbeidene viser fenomener som knytter seg til astrofysikkens magiske verden.  


De siste årene har jeg, i tillegg til utstillinger, jobbet med kunst i offentlig rom. 


I tillegg til egen kunstnerisk virksomhet er jeg en del av kunstnergruppen Temp som drev galleri Temp i Bergen perioden 2000-2002. Vi har siden det jobbet sammen om større kunstneriske prosjekter og skal i 2015 jobbe fram mot en utstilling på Kunstnerhuset Kabuso i Hordaland. 

Anne Thomassen åpner huset for kafe og utstilling i Nøklesvingen 30, inngang bak fra Festplassen midt i borettslaget.

Jeg har vært initiativtager til Jul i kunstnerboligene og har ett av de større atelieene på Trolltun, som jeg "arvet" av Børre Larsen, en skulptør som hadde utvidet det enormt. Jeg designer og produserer smykker som selges i gallerier og butikker over hele Norge samt flere byer i Europa, men det er alltid morsomt å kunne invitere kunden inn på benken og vise bredden av det man har holdt på med.

Opprinnelig studerte jeg til å bli møbeldesigner og fikk etter endt utdannelse jobb i et stort arkitektfirmaene på Wallstreet. Like før jeg skulle flytte over kom det to fly og gjorde slutt på den karrieren og da bestemte seg for å heller satse på smykkedesign som jeg alltid hadde hatt mye større glede av. Siden har jeg aldri sett meg tilbake, og på Trolltun har jeg funnet både et fantastisk arbeidssted og naboskap.

Jeg har hatt flere utstillinger i inn og utland, men trives best med å lage små skulpturer som folk skal kunne bruke både til hverdags og fest.
I år har jeg holdt på med et nytt konsept for ørepynt som jeg gjerne vil ha prøvd ut på litt flere ører. Dessuten blir det en mengde mansjettknapper, nye og gamle designs og ikke minst mine nye tresmykker i Secret Garden kolleksjonen.

www.kgd.no

Inngang bak i Nøklesvingen 6

Som grafiker er det gjerne koldnål jeg uttrykker meg gjennom. Det vil si at  tegningene, linjer og spor, risses inn i ei kobberplate, med en stålspiss. Det er som om jeg raderer min egen hukommelse inn i metallet. Når plata svertes inn og trykkes hentes denne hukommelsen fram i det bildet blir overført til papiret.

Tematisk har jeg lenge vært opptatt av minner og erindringer og hvordan de blir bearbeidet. Noe husker vi veldig tydelig, andre minner skimter vi knapt konturene av. Hva vi husker er i stor grad med på å prege oss som personer, og for hver gang et minne eller en historie trekkes fram fra erindringsrommet endres den kanskje litt, noen motiv kan plutselig bli tydligere, mens andre viskes ut. Måten jeg bearbeider mitt billedmateriale har mange paralleller til hvordan erindringen arbeider, der valører kan endres og billedelementer kan dukke opp i stadig nye konstellasjoner.


Marianne åpner sitt atelier i Bølerlia 103